Regjeringa lanserer ei ny kraftpakke den framstiller som sitt eget verk. I realiteten handler det om forskuttering av EUs nye nettpakke.
Kraftbransjen jubler over at regjeringa vil ha «mindre byråkrati», hvilket i denne sammenhengen betyr mindre demokrati.
I desember 2025 la EU-kommisjonen fram sin europeiske nettpakke (European Grids Package). Både Statnett og Svenska Kraftnät steila over forslaget om å innføre et 25 prosent «solidaritetsfradrag» på flaskehalsinntekter. Ved å rappe disse inntektene vil EU bygge ut nettprosjekter som EU-kommisjonen og ACER prioriterer andre steder i Europa.
I flaskehalsen
For Norge og Sverige er dette dramatisk. Begge land har stor krafteksport mot kontinentet, noe som gir milliardbeløp i flaskehalsinntekter. Dessuten er Norge og Sverige blant ytterst få land med flere prisområder innafor egne grenser. Flaskehalsene mellom disse områdene genererer mange milliarder i nominelle inntekter når strømmen passerer gjennom dem. Overføring av 25 prosent av disse milliardinntektene til Brussel, betyr økte nettleie-kostnader for norske og svenske husholdninger.
Sverige protesterte høylytt og truet med å stanse strømeksporten til kontinentet. I juni 2026 ble energiministrene i Rådet enige om et «kompromiss» som innebærer at de 25 prosentene sluses gradvis inn fra 2028 og fram mot 2031, og at de «bare» skal beregnes fra inntektene fra utenlandsforbindelsene. For Norges del vil dette uansett utgjøre anslagsvis to milliarder kroner årlig som en ekstra EU-tributt.
Kraftgrep etter EU-oppskrift
En annen del av nettpakka handler om raskere konsesjonsbehandling. Minsterrådet vil ha mer standardiserte prosesser. Kraftnett og fornybarprosjekter skal som hovedregel kunne regnes som prosjekter av tvingende allmenne hensyn. Og da skal de ikke kunne hindres av omstendelige demokratiske prosedyrer. Bordet fanger allerede i konsesjonsprosessen ved at den som tier, samtykker. Når en myndighet ikke rekker å svare innen de nedkorta fristene skal det regnes som en stilltiende godkjenning.
Det gjenstår nå for EU-parlamentet å banke pakka igjennom.
Bare uker etter behandlinga i EU kommer den norske regjeringa med ei kraftpakke den framlegger som sin egen oppfinnelse. Den vil kutte i utredninger, fjerne statsforvalterens mulighet til å stoppe prosjekter og sette en frist på to år for saksbehandlingen, oppsummerer NRK 7. august. Statskanalen overser totalt at det som presenteres som regjeringa sitt «grep» er mer eller mindre avskrift av den nye nettpakka til EU og av Fornybardirektivet.
Fjerner innsigelsesrett
Krav om konsekvensutredning kan kuttes for spesielt samfunnskritiske prosjekter som haster. Samtidig fjernes statlig innsigelsesrett, mens Sametinget for skams skyld fremdeles får lov til å komme med innvendinger. Lovarbeid skal settes i gang for å fjerne kravet om reguleringsplan for vindkraft på land, pakket inn som «enklere kommunal saksbehandling».
Det er ikke vanskelig å se hvor inspirasjonen kommer fra. Paragraf 16 i Fornybardirektivet slår fast at utbygging, drift og overføringsnett for fornybar energi er å betrakte som en «vesentlig samfunnsmessig interesse». Det kan bli et «vesentlig» argument når løftet om ikke å fornye Skagerrak-kablene brytes. De korte fristene for konsesjonsbehandling er også avskrift av direktivet. For virkelig å få fart på NVE og kommunene, bruker regjeringa «nasjonal sikkerhet» som ris bak speilet. Gulrota som skal dempe skepsisen i kommunene, er at staten forskutterer inntekter fra vindkraftanlegg allerede fra byggestart.
Kraftmangelen er i EU
EU sitt hovedproblem er stabil krafttilgang. Siden nettpakka ble lansert har de europeiske gasslagrene sunket til sitt laveste nivå på 13 år og kjernekraftverk på kontinentet må stenge ned, fordi hetebølgen tørker ut kjølevannet fra elvene. Russisk gass vil EU ikke ha, så da kjøper unionen LNG fra USA til seksdobbel pris. Desto viktigere blir da import av regulerbar kraft fra de norske flerårsmagasinene. I sommer har den norske krafteksporten gått for fullt, og magasinene tappes ned. I Sørvest-Norge (NO2) er fyllingsgraden i august under femti prosent, mot syttifem prosent normalt. Kraftprisene blir deretter, særlig hvis høstregnet uteblir.
Det er i utgangspunktet ikke Norge, men EU, som har kraftmangel. I 2025 har Norge hatt tidenes største kraftoverskudd – og rekordstor eksport av strøm. Hvis Norge skulle gå mot et kraftunderskudd, skyldes det norske politikere som blindt følger instruksjonene fra Brussel og Ljubljana.
