Lederstriden i LO tar fokus vekk fra kraftpolitikk og krigforberedelser

 LO mister bakkekontakten hvis den kobler seg tettere på EU og krigsforberedelsene.

Kaoset i toppen av LO-systemet tar fokus vekk fra hvordan fagbevegelsen drilles for å gå i takt med den norske imperialismens interesser. Opposisjonen på LO-kongressen samler seg til kamp om kraftpolitikk og Palestina.

LO-kongressen hvert fjerde år er en viktig begivenhet. Den gir føringer for hvor tett fagbevegelsen knytter seg til maktapparatet og den herskende klassens agenda.

I nyere tid har LO-ledelsen alltid vært en integrert del av dette maktapparatet, særlig er dette tydelig under sosialdemokratiske regjeringer. Kongressen kan med sine vedtak likevel strø sand i maskineriet for borgerskapet. Sånn var det da LO-kongressen i 1994 var avgjørende for at det ble et nytt nei til EU samme året. Kongressens nei var et hardt tilbakeslag for Ap-ledelsen og daværende LO-leder Yngve Hågensen. Kongressen i 2013 og 2017 ga gult kort til den EØS-vennlige LO-ledelsen. I 2017 krevde kongressen veto mot EUs fjerde jernbanepakke. Det finnes mange flere eksempler.

Kamp om toppvervet

Årets kongress er overskygget av kampen om ledervervet. Vanligvis er kabalen lagt lang tid i forveien, med Fellesforbundet og Fagforbundet som den reelle valgkomiteen. Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet, var på forhånd kronet som etterfølgeren til Peggy Hessen Følsvik. Men så slapp TV2 metoo-saken om Eggum og en tidligere avdelingsleder i Hotell- og Restaurant (Fellesforbundet). Detaljene er for lengst utbrodert i media og levner liten tvil om at Jørn Eggum har opptrådt kritikkverdig både i og utenfor Fellesforbundets organisatoriske arena. Han trakk seg raskt som lederkandidat og har sjukmeldt seg før kongressen.

Vervet ligger nå åpent for lederen av LOs tradisjonelt mest EØS-vennlige forbund, forbundet Styrke (tidligere Industri og Energi), Frode Alfheim. Det passer nok Ap-toppen særdeles bra. Frode Alfheim er en ihuga EØS-tilhenger som advarer mot å «trosse EU» og energidirektivene. Han har til og med holdt hilsningstale til organisasjonen «Retning EU». Dette er en «faglig» lobbyorganisasjon for norsk EU-medlemskap, initiert av Alfheims forgjenger som leder for Industri Energi, Leif Sande.

Det er ingen grunn til å slå ring om Jørn Eggum, slik enkelte tillitsvalgte nå gjør. Likevel er det grunn til å notere timingen for skandaleoppslagene, bare ei uke før LO-kongressen. Metoden følger et mønster vi har sett før. Det er nok å nevne heksejakta på tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla og oppstyret rundt Trond Giske. Den lojale sosialdemokraten Jørn Eggum, som endatil har uttalt at Fellesforbundet er et «mini-Arbeiderparti», har vært en potensiell risiko for makta av en eneste grunn: Han har forsvart Fellesforbundets eget landsmøtevedtak om å si nei til ACER og EUs fjerde energipakke.

Reflektionerna gör sig själva. Arbeiderpartiet er ingen søndagsskole, som Haakon Lie poengterte.

Fellesforbundet har ikke avblåst kampen. I siste øyeblikk har forbundets nestleder, Kine Asper Vistnes, sagt ja til å stille som lederkandidat – etter først å ha sagt nei. Det kan spolere opplegget for å få Alfheim valgt som LO-leder. Men det er nok lokalavdelinger i Fellesforbundet og LO som må fronte kampen mot EUs energiunion og ACER. Det gjør blant annet strømprisutsatte LO region Rogaland med et forslag i pakt med Fellesforbundets landsmøtevedtak.

 

EØS og krigsagenda

LO-toppen tør ikke fronte EU-medlemskap (ennå), men den kjører hardt på forsvar av EØS-avtalen.

«EØS-avtalen har siden inngåelsen ivaretatt Norges interesser på dette området. I en tid med voksende internasjonal uro, naturkatastrofer, behov for å forhindre klimakriser, skatteflukt og handelskrig på flere fronter blir internasjonalt samarbeid og regelverk stadig viktigere. EØS-avtalen er derfor grunnlaget for LOs faglige europapolitikk.»

Formuleringene er fra LO-sekretariatets innstilling til handlingsplan. Omfavnelsen av den europeiske alliansen av imperialistmakter stopper ikke med den «faglige europapolitikken». I sekretariatets forslag til uttalelse om Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen, står det blant annet:

«Putin har undergravd freden, utviklingen og stabiliteten vi har oppnådd de siste 80 årene. Samtidig utfordres den vestlige sikkerhetsalliansen, der NATO og USAs sikkerhetsgarantier spiller en avgjørende rolle. President Trumps utspill den siste tiden skaper usikkerhet om disse garantiene. Europa mobiliserer nå tungt for å styrke forsvar, sikkerhet og beredskap samt for tettere samarbeid mellom de europeiske landene. Norge må være fullverdig deltaker i dette samarbeidet.»

LO-sekretariatet vil at Norge skal være «fullverdig deltaker» i EUs krigsprosjekt

NATO og Norge har underforstått intet medansvar for krigen som pågår i Ukraina. Russland aleine er den store trusselen mot verdensfreden. LO-sekretariatet åpner døra for norsk deltakelse i en framtidig EU-hær med sitt krav om at Norge må være «fullverdig deltaker» i krigsprosjektene.

Ikke nok med det. «Vi er glade for den omfattende støtten regjeringen gir til Ukraina gjennom Nansen-programmet. Innsatsen må intensiveres framover.» At denne «innsatsen» betyr forlengelse av masseslakten av ukrainske og russiske arbeidere, er tydeligvis irrelevant når en skal være lydig ekkokammer for Jonas Gahr Støre og Espen Barth Eide.

«LO mener at Norge må styrke Forsvaret, totalberedskapen og deltakelsen i europeisk  samordning i lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen. Samtidig må vi sikre at nødvendige økninger i forsvarsbudsjettet ikke undergraver velferdsstaten.»

Hvordan det skal skje uten at LO ofrer kjøpekraft og velferd for sine medlemmer, sier uttalelsen naturligvis ingenting om.

Sekretariatet innser at presset blir stort for å styrke solidariteten med Palestina. «Statens pensjonsfond, norske selskaper og finansinstitusjoner må avstå fra handel og investeringer i selskaper som bidrar til opprettholdelse av okkupasjonen. Et lovforbud mot dette må komme på plass.», står det blant annet. LO vil også støtte arbeidet for en vid våpenembargo og en bred kultur-, sports- og akademisk boikott av israelske institusjoner som støtter okkupasjonen.

Det er bra. Men begrepet «folkemord» er behendig unngått i forslaget til uttalelse, til tross for at også en organisasjon som Amnesty nå kaller en spade for en spade. Om dette blir det nok kamp på kongressen.